Osteopati

Som så mange andre alternative behandlingsmetoder, så stammer også osteopati fra de gamle grekere. Det grunnleggende i denne behandlingsformen er forskjellige massasje- og mobiliserings-teknikker som en osteopat utfører med hendene sine. Osteopati kan hjelpe pasienter som har problemer med bevegelser eller funksjoner, og dette gjøres ved å ta bort det som menes å være en ubalanse i kroppen. Men det er ikke kun muskler og ledd som kan behandles av en osteopat. Hele kroppen kan få behandling, og osteopaten er særlig interessert i å finne ut av årsaken til pasientens smerter.

Historien om osteopati

Det er legen Andrew Taylor Still fra USA, som er det vi kan kalle for grunnleggeren av osteopati. Han begynte sine studier på ganske dramatisk vis, da tre av barna hans døde i 1874 av hjernehinnebetennelse. Etter dette brukte han ti år på å finne svaret på hvorfor noen blir syke, mens andre ikke blir det. Han forsket i kroppens anatomi og biomekanikk, og fant ut at det var avvik i kroppens normale funksjoner som førte til at folk ble syke eller hadde en redusert helsetilstand. På slutten av 1800-tallet tok han i bruk osteopati som behandlingsmetode og åpnet samtidig han skolen «American School of Osteopathy» i Missouri.

Siden var det flere leger som begynte å interessere seg for osteopati, og på begynnelsen av 1920-årene oppdaget den amerikanske legen William Garner Sutherland flere interessante ting ved beins bevegelighet i hodeskallen. Disse beinene beveger seg rytmisk og denne lille bevegelsen mellom benplatene i kraniet blir i dag brukt i det som kalles for Craniosacralterapi, en behandlingsmetode som benyttes innen osteopatien.

Selve behandlingen

Når man går til en osteopat, så begynner det hele alltid med en undersøkelse og det er ut fra denne at behandlingen fastlegges. Ved undersøkelsen ser man blant annet på pasientens sykehistorie, tester bevegeligheten, lager en analyse av kroppens holdning og merker på kvaliteten i vevet (kalles for palpasjon). Etter undersøkelsen kommer legen frem til en osteopatisk diagnose, og denne avdekker hvor de største spenningene i kroppen sitter.

Ut fra diagnosen bestemmes så hvilken behandling som skal benyttes og her har osteopaten flere muligheter:

  • Bruk av muskulære teknikker kan senke de spenninger pasienten har i muskelvevet og bedre sirkulasjonen i vevet.

 

  • Manipulasjon er en annen behandlingsform og denne brukes gjerne når legen ønsker å frigjøre ledd som har låst seg. Dette er igjen med til å senke muskelspenningene og øke sirkulasjonen i vevet.

 

  • Mobilisering er en stimuleringsteknikk som er med til å gi kroppen økt bevegelighet. Osteopaten kan ved hjelp av myke bevegelser hjelpe med å øke ryggradens bevegelighet, en metode som benyttes på pasienter med stivhet i ryggen.

 

  • Innen osteopatien brukes også en teknikk som kalles for «soft tissue». Her brukes ulike massasje- og trykkteknikker. Dette er med til å stabilisere sirkulasjonen i kroppen, styrke svake vevsområder og minske spenninger i musklene.

Hvilke lidelser kan avhjelpes med osteopati?

Osteopatien brukes mest ved rehabilitering etter sykdom, ved ulike rygg- og nakkeplager samt ved forskjellige idrettsskader. Samtidig kan det også ha en forebyggende virkning. Noen av de mest vanlige lidelser som pasienter bruker osteopati for er:

  • Utbrenthet
  • Piskesmell
  • Bekkenløsning
  • Kolikk
  • Ryggsmerter, spesielt i tilfelle av prolaps
  • Nakke- og skuldersmerter
  • Menstruasjonssmerter
  • Kne- og ankelproblemer
  • Stress